Eksamenskandidat 0314, Klasse 3ØAE , PCnr 17, Fagkode VG4000 ------------------------------------------------------------------------ Banning: Fra spott og spe til ny og ne ------------------------------------------------------------------------ I vår vidstrakte verden finnes det utallige språk, med deres grammatikk, setningsoppbygning, ord og uttale. Det finnes adjektiver som kan brukes til å beskrive de skjønneste ting, verb som forklarer de beste handlinger og substantiv med en så spesiell rolle at de ikke brukes om annet enn hellige gjenstander og skikkelser. I den andre enden av skalaen derimot, finner vi ordene som brukes ved raseri, sinne, frustrasjon og hat; banneordene. Banning finnes i en flora av varianter, fra blasfemiske uttalelser til grove ord for kjønn og avføring. De er kulturelt betinget på samme måte som språket selv, og i likhet med at språk kan grupperes etter grammatikk og så videre, kan de også grupperes etter banneord. Banning er et språklig fenomen som strekker seg over tre tusen år tilbake i tid, og en kan ikke utelukke at det har eksistert like lenge som språkene selv. Men hvorfor har vi fått slik en bråte med "stygge" ord hvilken funksjon har de i språket vårt i dag? Som Sylfest Lomheim sier, er "banneord den delen av språket som er offisielt fordømt". Årsaken til dette finner en i banneordenes opphav, at de er tabubelagte. Siden det gjennom tidene har eksistert en rekke ulike tabu i verden, har det også kommet en rekke banneord inn i språket til folk. Her i Skandinavia har nasjonene lenge vært dominert av kristen tro og tradisjon, og vi har derfor fått banneord med opphav i tabuene som religionsdyrkingen har skapt. Landet vårt for eksempel var lenge et sterkt kristent land, og når man ser tilbake i tid er det ikke så veldig lenge siden personer som tilhørte en annen religion fikk adgang til riket vårt. Troen på Gud, Jesus og den Hellige Ånd sto veldig sterkt i befolkningen, så hva var den mest effektive måten å skaffe seg oppmerksomhet på? Jo, å spotte religionen, å banne. Banningen ble et kraftuttrykk som skaffet større oppmerksomhet enn de vanlige ufine ordene, nettopp fordi de var tabubelagte. Ser vi på andre nasjoner som eksempelvis United States of America, finner vi andre trender innen banningen. Nasjonen er som en diger smeltedigel med folk fra mang en ulik bakgrunn, og tabuord som spottet en bestemt religion ville derfor ikke få den samme effekten. På andre siden av Atlanteren bruker de derfor ikke religiøst betingede banneord, men ord som refererer til kjønnsorganene og avføring. Tabubelagte objekter som har blitt sett på som skitne og som man ikke snakket høyt om. Både religionsbaserte banneord og kjønns- og avføringsbaserte banneord har en felles, sosial funksjon. Å skaffe oppmerksomhet og legge kraft rundt et utrykk. I dagens Norge derimot, og verden for øvrig, er flere tabugrenser sprengt, og banneord oppnår ikke den samme oppmerksomheten som de fikk tidligere. Hadde kristenruss som gikk i barnetoget på 17. mai1 for 100 år siden bannet, hadde det nok blitt større skandale rundt det enn i år. I dagens sekulariserte samfunn har banneordene nærmest blitt en naturlig del av språket, og spotter ikke samfunnets verdier på samme måte som før. Banneordene har blitt så vanlige i dag at man kan banne på nasjonalt fjernsyn og kalle det "godt norsk"!2 Banningen har derfor fått en mye mer akseptert stilling i språket vårt i dag, fordi den religiøst betingede banningen ikke lenger vekker sinne i så store deler av befolkningen som før. Bruken og tolkningen av banning har på mange måter gått over til å være en personlig sak. Religiøse verdier står ikke lenger like sterkt i samfunnet, og det er opp til den enkelte å leve etter sine verdier og holdninger. I dag brukes banning aktivt i vokabularet til store deler av befolkningen. Ikke bare her, men i store deler av verden. Fra å være et språklig virkemiddel som ble brukt i spesielle anledninger, har det blitt så vanlig at folk bruker utrykkene uten å tenke seg om. Lærere kaller det dårlig ordforråd, andre kaller det godt norsk. Hvordan lærer folk banneord så naturlig uten å vite at de støter andre? Problemet med banning er at det fort blir en del av ordforrådet. Om man ikke lærer det hjemme, så lærer man det av andre elever på skolen. Selv om man har kristne foreldre som ikke tolererer banning i hjemmet, er det ikke noe hinder for at banningen får utfolde seg fritt i andre sosiale kretser. Det hjelper lite om foreldre oppdrar barna sine etter kristen moral om bruken av banning fortsetter slik den gjør nå. For å finne ut hvorfor folk lærer å banne, må en se på årsakene til at banningen blir en så naturlig del av språket, noe vi kan finne grunnen til i menneskets natur. Fra barn er små og sosialiseringen begynner, lærer de ved å iaktta og mime etter andre. Ved å observere andre, lærer barnet hvordan det skal oppføre seg. Derfor må vi også i tilknytning til banning observere og vurdere de signalene vi sender ut. Banning er jo ikke akkurat noe man lærer i norsktimene på skolen, men en må ikke glemme at barn blir påvirket rett som det er. Ta eksempelvis massemedienes innvirkning. Om et barn sitter og ser på fjernsyn, har det lett for å lære seg banning om den stilige mannen på skjermen banner. Programmer som er laget for barn, for eksempel Byggmester Bob, inneholder naturligvis ikke banning, men barnas fatteevne stanser ikke der. Sitter de for eksempel i stuen mens foreldrene ser på nyheter, har de lett for å la seg påvirke av det som skjer på skjermen. Om de lærer det av noen kamerater på skolen og synes det er tøft å banne, vil bruken bare bli styrket om de hører banning på fjernsynet. Det samme gjelder for lærere, trenere og andre personer som barnet måtte se opp til. Dette er en trend som man finner i utallige sammenhenger. Ta for eksempel det faktum at barn konsumerer usunne mengder brus og andre sukkerholdige produkter. Hjelper det stort om de lærer at det er usunt om idolet deres spiller fotball med Coca Cola logoen på brystet? Bruken av banning har gått fra spott og spe til ny og ne, og blir mye brukt i språket vårt i dag. Fra å være et provoserende, oppsiktsvekkende virkemiddel, har banningen gått over til å bli en naturlig del av ordforrådet på grunn av bruken i dagens sekulariserte samfunn. Dagens massemedia og andre påvirkningskanaler har gjort at vi har fått langt flere spillere i sosialiseringsprosessen, og foreldre har dermed ikke samme påvirkningskraft over ordforrådet til barnene sine som tidligere. Dermed blir banning innlært uavhengig av foreldrenes verdier, fordi mennesket er sårbart og påvirkes lett av andre. Dette er ikke et fenomen som er begrenset til banning og vokabular, men en trend en finner igjen mange steder. Banningen er kommet for å bli, og skal det forandres, må det mer til enn ris på rumpen. Merknader: 1.På http://www.dagbladet.no leste jeg en artikkel om noen russ fra en kristen videregående skole som hadde gått i toget og ropt "Er vi kristenruss? Ja, for faen!". Dette hadde skolens ledelse reagert kraftig på siden det var i strid med skolens verdier, og vurderte derfor å utvise elevene. 2.På TV2-nyhetene noen år tilbake husker jeg at en mann i dress uttalte seg om noe ved bruk av banneord, og refererte til det som godt norsk. Kilde: "Å banna i kyrkja" av Sylfest Lomheim fra Språkteigen, 2002.